Norskprøven muntlig, alt du trenger å vite

Den muntlige delen av norskprøven er den delen folk gruer seg mest til, og den delen det er vanskeligst å øve på alene. Her er hvordan den faktisk foregår.

Tre prøver, ikke ett nivå

Muntlig norskprøve finnes i tre utgaver: A1-A2, A2-B1 og B1-B2. Du melder deg opp til én av dem, og du velger selv hvilken.

Valget er viktigere enn mange tror. Hver prøve kan gi deg to mulige nivåer. Melder du deg opp til A2-B1, kan resultatet bli A2 eller B1. Melder du deg opp til B1-B2, kan resultatet bli B1 eller B2.

Du kan også få et lavere resultat enn nivået du meldte deg opp til, og du kan få et høyere. Sitat fra HK-dir, som eier prøven: «På den muntlige prøven kan du få et lavere resultat enn det nivået du har meldt deg opp til. Du kan også få høyere resultat.»

Norskprøve C1 er en egen prøve for høyere akademisk nivå, og hører ikke inn her.

Du er ikke alene i rommet

Prøven tar rundt 20-25 minutter, og du tar den vanligvis sammen med en annen kandidat. Det er ikke en samtale med en lærer.

To personer fra prøvestedet er til stede:

• Eksaminator leder dere gjennom prøven. Eksaminator gir deg ikke karakter.
• Sensor vurderer og bestemmer resultatet.

Den andre kandidaten er en fremmed. Dere har aldri snakket sammen før, dere kjenner ikke nivået til hverandre, og dere skal likevel holde en samtale i gang foran en sensor. Det er dette som gjør prøven vanskelig for folk som har lest mye og snakket lite.

Oppgavene

Alle tre prøvene blander individuelle oppgaver og en samtaleoppgave der dere to snakker sammen.

A1-A2 har fire oppgaver: presentere deg selv, beskrive et bilde, utveksle informasjon sammen med den andre kandidaten, og fortelle eller beskrive noe.

A2-B1 har tre oppgaver: fortelle eller beskrive noe alene, utveksle informasjon og synspunkter sammen med den andre kandidaten, og uttrykke og grunngi et synspunkt alene.

B1-B2 har tre oppgaver: uttrykke og grunngi et synspunkt alene, utveksle og grunngi synspunkter sammen med den andre kandidaten, og underbygge et standpunkt alene.

Legg merke til mønsteret. Jo høyere nivå, desto mindre handler det om å fortelle, og desto mer om å mene noe og begrunne det. På B1-B2 skal du også følge opp det samtalepartneren din sier, ikke bare si din egen mening og stoppe.

Hva sensor faktisk vurderer

Dette er den delen nesten ingen leser, og den som forklarer mest. Vurderingsskjemaet er offentlig, og det har to familier av kriterier.

Formidlingskriterier vurderes per oppgave. Klarte du å gjøre det oppgaven ba om?

Språklige kriterier vurderes én gang for hele prøven, og det er fire av dem:

• Flyt. Henger talen sammen, eller stopper den opp? På A1 er det ingen krav til flyt i det hele tatt.
• Uttale. Er du forståelig? Ikke om du høres norsk ut.
• Ordforråd. Har du ord nok til emnet, og velger du ord som passer?
• Grammatikk. Har du grep om grunnleggende strukturer?

For å bli plassert på et nivå må du være på det nivået på alle kriteriene. Ett unntak finnes: på A1 kan du ligge under A1 på ett av formidlingskriteriene.

Det viktigste prinsippet: forståelighet veier tyngst

Fra den offisielle veiledningen: «Norskprøven skal måle kandidatenes kommunikative kompetanse. Det vil si at vi først og fremst er interessert i om kandidatene klarer å uttrykke det de skal på de ulike oppgavene, og ikke om alt de sier er korrekt.»

Les den setningen en gang til. Prøven måler om du får sagt det du skal, ikke om alt er riktig.

Det betyr i praksis:

• Du kan gjøre feil og likevel bestå. Feil som ikke skaper misforståelser teller mindre.
• Du blir ikke vurdert på personlighet, kultur eller meninger. Bare på språket.
• Du trenger ikke snakke som en bok. Kravet er vanlig muntlig norsk.
• Låneord som er vanlige i norsk, for eksempel «smoothie», teller ikke mot deg.

Å tie stille er derfor verre enn å si noe med feil i. Stillhet gir sensor ingenting å vurdere.

Du kan ikke klage på resultatet

Dette overrasker mange. Fra HK-dir: «Du kan bare klage på resultatet på skriveprøven (også kalt delprøven i skriftlig framstilling). Det er ikke mulig å klage på resultatene fra de andre delprøvene.»

Muntlig-resultatet står. Skal du opp igjen, må du ta prøven på nytt.

Slik forbereder du deg

Uttale og ordforråd kan du øve på alene. Samtaledelen kan du ikke. Å lytte, svare og stille spørsmål i sanntid, til en fremmed, er en ferdighet du bare får ved å gjøre det.

Det er nøyaktig den delen prøven måler mest av, og den delen folk øver minst på.